Dette bør du vite om plastavfall

Marin forsøpling blir ansett som et av vår tids største miljøproblemer, men den lange nedbrytningstiden gjør også at plast kan gjenvinnes mange ganger.

Forbud mot plast i fremtiden?

Selv om plast er et solid produkt som kan gjenvinnes mange ganger, er det umulig å unngå at plast havner i naturen. Ikke bare om man mister noe i naturen eller noen kaster det med vilje, men også fordi vask av syntetiske klær, gummikuler fra kunstgressbaner og dekkslitasje gjør at mikroplast havner i naturen.

Det er vanskelig å forestille seg et moderne samfunn uten plast, men flere land forbyr nå enkelte plasttyper. Allerede i 2008 kom Rwanda med et forbud mot plastposer, og flere afrikanske land følger nå etter. I fjor ble EU enige om et forbud mot engangsplast, som engangsbestikk, sugerør og q-tips, og forbudet vil trolig bli innført i Norge også.

Frem til da kan mindre bruk av plast og riktig sortering sørge for mindre plast i naturen, og at færre dyr dør av marin forsøpling.

Mange ulike plasttyper

Det finnes utallige typer plast, med ulike egenskaper. Noen er svært myke og bøyelige, mens andre er harde og solide. Plast er både et slitesterkt og svært anvendelig produkt, og vi kan lage nesten hva vi vil av det.

Mesteparten av plasten som brukes i Norge i dag, går til emballasje, men plast brukes også til byggematerialer, leketøy, møbler og teknisk utstyr.

De vanligste plasttypene er:

• PET (Polyetylentereftalat), som brukes i brusflasker, folie og stroppebånd

• PVC (Polyvinylklorid), som brukes i leketøy og vann- og avløpsrør

• PP (Polypropylen), som brukes i alt fra isbokser til bildekk

• PE-HD (Polyeten med høy tetthet), som brukes i flasker til vaskemidler og pleieprodukter, bæreposer og kanner

• PS (Polystyren), som brukes i emballasje og til EPS (isopor)

• PE-LD (Polyeten med lav tetthet), som brukes i bæreposer, kasser og bokser

Les også: Alt du trenger å vite om kildesortering

Åtte milliarder tonn plast siden 1950

I tillegg til at plast er så anvendelig og slitesterkt, er det også billig å produsere. Dette er noe av grunnen til den enorme plastproduksjonen vi har sett de siste tiårene. Plastindustrien vokste frem i takt med det moderne forbrukersamfunnet etter 2. verdenskrig, og siden 1950 har det blitt produsert mer enn åtte milliarder tonn plast (Norsk Polarinstitutt). Nesten halvparten av dette er produsert de siste ti årene, og det forventes at plastproduksjonen firedobles innen 2050.

Plast kan gjenvinnes mange ganger

I teorien kan plast materialgjenvinnes ubegrenset antall ganger, men på grunn av urenheter regner vi med at plast kan gjenvinnes ca. ti ganger. Mesteparten av plasten kan gjenvinnes til de samme produktene de opprinnelig kom fra. Dette skjer ved at de ulike plasttypene blir sortert fra hverandre på gjenvinningsanlegget og smeltet om. De kvalitetene som ikke kan materialgjenvinnes, går i hovedsak til energigjenvinning.

Legg til rette for plastgjenvinning

60 prosent av plastemballasjen fra næringslivet blir i dag materialgjenvunnet (Grønt Punkt Norge). Dette er fordi plasten som regel er ensartet, ren og av god kvalitet. Ulike bedrifter håndterer gjerne bestemte typer plastprodukter som de samler sammen før en avfallsleverandør kommer og henter det. Et eksempel på dette er stroppebånd som brukes rundt kartonger og esker. Har du store mengder av en plasttype er det lurt å ta kontakt med avfallsleverandøren din for å kartlegge hvordan du kan legge til rette for materialgjenvinning på best mulig måte.

Les også: Gjenvinning av plast i næringslivet

Husholdningsplast, som for eksempel emballasje, er viktig at er tørr og ren før den leveres til gjenvinning. En møkkete plastemballasje skader faktisk mer om den kastes i plastavfallet enn i restavfallet. I tillegg er mye av emballasjen som brukes i dag, kompleks og kan bestå av både plast, metall og papir. Eksempler på dette kan være suppeposer, nøtteposer, potetgullposer og emballasje til kaffe. Dette skal kastes i restavfallet, og ikke i plastavfallet.

Marin forsøpling – et stort miljøproblem

At plast har lang nedbrytningstid, gjør også at marin forsøpling blir ansett som et av vår tids største miljøproblemer. Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet, noe som utgjør en stor trussel mot dyrelivet (WWF).

Les også: Alt du trenger å vite om kildesortering

Dyrene i havet kan for eksempel forveksle bæreposer som har havnet i havet, med maneter eller annen mat. Når de spiser bæreposene, setter plasten seg fast i fordøyelsessystemet, og dyrene kveles til døde. I 2017 ble en hval funnet utenfor norskekysten med over 30 plastposer i magen.

Når plast havner i havet, brytes den ned til mindre biter. Dette kalles mikroplast, og er enda vanskeligere å fjerne fra naturen enn større plastprodukter. I likhet med bæreposer kan dyrene i havet forveksle mikroplast med mat. Plastartikler er funnet i fordøyelsessystemet hos en rekke marine pattedyr, fisk og fugl. Mikroplasten kan gi en falsk metthetsfølelse for dyrene og blokkere næringsopptaket av annen mat. I tillegg binder miljøgifter seg til plasten og oppkonsentreres i næringskjeden når dyrene spiser det.