I 1919 kjøpte skipsreder Wilhelm Bernhard Markussen Hamang Gård i Bærum og begynte å utnytte kalkforekomsten på eiendommen med kraft fra Franzefossen i Sandvikselven. Anlegget produserte kalksteinsmel som gjødsel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg.
Mye har forandret seg siden den gang. Manuelt arbeid som å legge steinen i vaggen og skyve den til knuseren har blitt erstattet med maskiner og moderne produksjonslinjer. Fokuset på ombruk og gjenbruk har også økt, og bærekraftig utvikling og sirkulær økonomi har blitt etablerte begreper.
Utvikling gjennom generasjoner
Fra å ha drevet kalkmøllen som personlig firma, ble aksjeselskapet Franzefoss Bruk etablert av sønnen Sverre Markussen i 1936. Betydelige utbygginger i knuseverk, mølleri og betongfabrikk ble gjennomført i 1950-årene for å dekke den voldsomme etterspørselen etter krigen, og pukkverkene på Steinskogen i Bærum (1960) og Bondkall i Oslo (1966) ble etablert. Verkene leverte blant annet betong til utbyggingen av T-banene øst i Oslo på 1960-tallet.
I perioden mellom 1980 og 1995 var det stor aktivitet i Franzefoss. Oppkjøp og salg av anlegg og bedrifter skjedde både innenfor pukk, betong, asfalt, kalk og mineraler flere steder i landet, og dannet mye av grunnlaget for de 35 anleggene Franzefoss har i dag.
Tidlig på 1990-tallet begynte Franzefoss å se på etterbruk av pukkverk og om kompetansen fra pukk- og mineralvirksomheten kunne utnyttes i andre bransjer. Etter å ha hentet ut stein i pukkverkene egnet de udrevne dagbruddene seg til å drive med annen industrivirksomhet – godt avskjermet fra naboer med hensyn til støv og støy. Dessuten var Franzefoss gode på å håndtere store volum og drive aktivitet ingen ønsket, og de hadde gode kvalitetssikringssystemer. Det gjorde at Franzefoss Gjenvinning ble etablert i 1995.
I dag drives Franzefoss av fjerde generasjon Markussen, som fortsetter å forvalte ressursene i et langsiktig perspektiv – til det beste for sine ansatte, omgivelsene og samfunnet.
Tar vare på ressursene
Hver nordmann bruker i gjennomsnitt 10 tonn pukk og grus hvert år. Veiunderlag og asfalt, brokonstruksjoner og bygninger, idrettsbaner og parker – alt bygges med steinmaterialer som råstoff. Behovet for byggeråstoffer er så stort at det må utvinnes i nærheten av der det skal brukes. Å frakte store mengder masser over store avstander er svært kostbart og lite miljøvennlig.
– Siden tidenes morgen har strategien vært å være til stede i store befolkningssentra, i nærheten av brukerne, sier konsernleder og fjerde generasjon i Franzefoss, Truls Markussen.
Stein er en begrenset ressurs som må forvaltes på best mulig måte både for samfunnet og miljøet. Franzefoss begynte derfor tidlig å ta imot asfalt og betong som kunne knuses og brukes om igjen. I dag kan entreprenører levere overskuddsstein og masse fra for eksempel boligprosjekter, og kjøre ut ferdig vare med samme bil. Samlokalisering av betong- og asfaltprodusenter i pukkverket bidrar til kortreiste produkter.
– For oss er ikke sirkulær økonomi noe nytt. Vi må hele tiden tenke nye løsninger for å drøye forekomstene mest mulig, sier Markussen.
Sirkulær økonomi i praksis
Hver nordmann produserer over to tonn avfall hvert år. Vi mennesker er i ferd med å bruke opp jordas ressurser. Det er ikke uendelig med jernmalm, det er ikke uendelig med olje, det er ikke uendelig med aluminium – eller skogsområder. Vi blir derfor tvunget til å ta ansvar og utnytte ressursene våre på en forsvarlig måte.
I en sirkulær økonomi blir produktet brukt om igjen, reparert, forbedret eller materialgjenvunnet i et kretsløp der færrest mulig ressurser går tapt. Avfall blir råstoff til ny produksjon, og vi får en langt mer effektiv utnyttelse av knappe ressurser.
Franzefoss er en betydelig aktør i dette markedet. I tillegg til å gjenvinne produkter, stoffer og materialer tar vi også vare på miljøet rundt oss ved å sikre farlig avfall som for eksempel olje og kjemikalier.
Som råvareleverandør fra avfallsanlegg skal vi være en viktig bidragsyter til effektiv ressursbruk og overgang til en sirkulær økonomi. Gjennom flere prosjekter jobber vi for at utviklingen går fra energigjenvinning til gjenbruk, og fra gjenbruk til ombruk.
Fra industri til boligformål
Når en steinforekomst er hentet ut og aktiviteten i et brudd er over, er Franzefoss opptatt av å gi områdene tilbake til samfunnet og naturen. De har blant annet laget et frilufts- og rekreasjonsområde til beboerne i Drammen kommune etter at pukkverket i Kobbervikdalen ble lagt ned. Nylig ble også Franzefossbyen, stedet der Franzefoss startet kalkproduksjonen for 100 år siden, solgt til boligformål.
– Vi prøver å tenke gjenbruk og ombruk i alt vi gjør, om det er stein, avfall eller områder. Tankegangen vår har gitt oss muligheten til å være en del av norsk næringsliv i 100 år. Nå skal den samme tankegangen drive oss videre i 100 år til, avslutter Markussen.
